LoVeSe: Næringen kan selv bidra til åpning

Endelig er oppdateringen av "Helhetlig forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" ferdig. Det var vel stort sett bare navnet på prosessen som skiller den fra en konsekvensutredning etter petroleumsloven. Når en ser hva SV og miljøbevegelsen veksler inn for å unngå å kalle prosessen ved dens rette navn, kan en bare undre seg over hvor mye viktigere det kan være med symboler enn realiteter i politikkens verden.

De siste meningsmålingene i Nord-Norge om åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) for petroleumsvirksomhet viser at mens det er nærmere 70 prosent som ønsker en konsekvensutredning, er det bare omtrent 30 prosent som ønsker en åpning. Hvorfor er det slik? Etter min mening er hovedårsaken at Miljøverndepartementet (MD) gjennom hele forvaltningsplanprosessen ikke har analysert og tydeliggjort hva effektene for det enkelte lokalsamfunn og andre næringer vil bli av en mulig petroleumsvirksomhet. Det er altså ikke blitt tydelig nok for den enkelte hva konsekvensene av en mulig petroleumsvirksomhet vil bli.

Gjennom forvaltningsplanprosessen ble det allerede våren 2005 listet opp forslag til samfunnsøkonomiske mål som kunne ha håndtert dette fokuset. Disse har MD trenert frem til nå. Tilliten til at MD ville håndtere dette spørsmålet på en tilfredsstillende måte i tiden fremover er derfor ikke spesielt stor i landsdelen. Derfor er kanskje den viktigste beslutningen som ble fattet at det videre planarbeidet ble flyttet fra MD til OED.

Det er altså 30-40 prosent i Nord-Norge som er i tvil om hva de mener i denne saken. En viktig forutsetning for at det skal bli en konsekvensutredning fra 2013 er at de bestemmer seg for at de ønsker petroleumsvirksomheten velkommen. Dette avhenger av at de får svar på spørsmålene som gjør dem usikre. Prosessen videre må derfor tilpasses det reelle behovet for svar. Friheten det skaper at en ikke kjører en prosess etter loven og forskriften, kan derfor være en fordel.

Tre spørsmål som alle genererer usikkerhet om hva fremtiden vil bringe og som må besvares detaljert i den videre prosessen er:

1. Hvordan skal trafikkreglene på havet være? Det er ikke tvil om at mye av motstanden har vært basert på en oppfattelse av at dersom petroleumsnæringen slippes til i havområdene utenfor LoVeSe, så vil dette gå utover fiskeriene. For eksempel frykter den enkelte fisker for mulighetene for lavere inntekter og økte kostnader. Alle aspekter rundt dette spørsmålet må analyseres og svarene må ende ut i et tydelig forslag til hva slags regime petroleumsnæringen må underlegges ved bruk av havområdene.

2. Hvilke effekter vil petroleumsnæringen ha på eksisterende næringer og lokalsamfunn under vanlig virksomhet? Turistnæringen frykter at det visuelle bildet av Lofoten skal forringes. Fattige kommuner ser utfordringer i å legge til rette infrastruktur for ny næringsvirksomhet. Samtidig har petroleumsvirksomheten mulighet til å øke sysselsettingen i landsdelen. Dette spørsmålet må belyses mer detaljert enn det er gjort frem til nå og mulige tiltak må synliggjøres for å skape forutsigbarhet.

3. Hvilke effekter vil en eventuell større ulykke fra skipstrafikk eller petroleumsnæring ha på området? Fokuset frem til i dag har stort sett handlet om sannsynligheten for at en ulykke skal skje og hva slags effekt denne eventuelt vil ha på miljøet. Det har i liten grad vært fokusert på hvilke virkemidler som kan iverksettes etter en ulykke for å holde andre næringer skadesløse og kapable til å fortsette sin næringsvirksomhet. Også her må mulige tiltak synliggjøres.

Selv om OED ved å gjøre et prosessuelt og faglig godt arbeid kan ha gode muligheter til å få flertallet av nordnorges befolkning til å ønske petroleumsvirksomheten velkommen i LoVeSe, bør de ikke bære dette ansvaret alene.

Regjeringen sier at "Temaene vil bli fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter, sektormyndigheter og fagmiljøer". Regionalt og lokalt politisk nivå i Nord ble dermed invitert med i den videre prosessen. Det gir mulighet til å ta initiativ til å definere de spørsmålene de ønsker besvart i den kommende utredningen sammen med de berørte næringene.

For å synliggjøre mulighetene landsdelen har til å ta en posisjon i petroleumsvirksomheten vil det være behov for gode historier. Dette kan skapes både ved at offentlige og private aktører etablerer mer virksomhet i Nord-Norge og ved at nordnorske bedrifter leverer til aktivitetene på sokkelen. Her har aktørene i næringen mulighet for å gi sitt bidrag til økt sannsynlighet for åpning av LoVeSe: Ved å skape historiene!